Hvordan skaper man et dream team?

Det er lettere sagt enn gjort, men alle som jobber med designdrevet metode drømmer om det perfekte teamet. Et dream team skaper magi sammen, de utfordrer, utfyller og støtter hverandre, de vet nøyaktig hvor de er i prosessen, og de virker å ha stålkontroll på det de driver med. I virkeligheten finnes de sjelden, men iblant faller brikkene på plass, og du blir villig til å gå i krigen med dine team-kamerater. Vil du vite mer? Les videre!

Å utvikle nye produkter, tjenester og forretningsmodeller med designdrevne metoder innebærer å jobbe i tverrfaglige team som ofte består av fagområdene design, teknologi, forretning og kommunikasjon. Bak hvert fagområde skjuler det seg spesialist-roller og fagdisipliner som noen ganger har tydelig definerte oppgaver, men som oftest ikke. Vi tror kanskje de er tydelige, men i virkeligheten er det famling, friksjon og tråkk i hverandres bed.

Designdrevne prosesser blir fort strategiske prosjekter for virksomheten, og oppgavebunken tårner seg opp – uten at man nødvendigvis har dedikerte roller til hver enkelt oppgave. Noen oppgaver kan falle mellom to stoler, og noen kan ende opp som dragkamper mellom fagområder, som begge hevder å ha vetorett på beslutningene. Dette kan skape unødig mye gnisninger, stress og utrygghet. En måte å løse dette på er fugl og frosk-tankegangen.

Fuglen og frosken har ulik funksjon og motivasjon i den samme andedammen. Der fuglen har oversikt over landskapet, har frosken kjennskap til hver krik og krok i sin dam.

Fuglen:

  • bidrar med oversikt, systemtankegang og prosessforståelse
  • elsker overordnede konsepter som binder helheten sammen
  • samler fakta fra flere perspektiver, er fleksibel og pragmatisk
  • håndterer usikkerhet og prioriteringer

 

Frosken:

  • bidrar med faglige utfordringer og innspill
  • elsker detaljer og løser ett og ett problem i dybden
  • visualiserer, inspirerer og formidler muligheter i sitt felt
  • ser etter mulige ulemper og effekter av foreslåtte tiltak

 

Fuglen får litt av froskens perspektiv når den dykker ned etter fisk, og frosken får litt av fugleperspektivet når den hopper opp etter insekter. Om det blir hyggelig når de møtes der på midten avhenger kanskje av størrelsen på matfatet, men vel så viktig er enigheten om at økosystemet trenger begge to.

Kjennskap til dine team-kameraters tankesett, motivasjon og personlige preferanser er vel så viktig som utdanning og tittel. I en hektisk hverdag med mange oppgaver: Ikke glem at noen må være fugl! Jo flere spesialister i et team, jo viktigere er det at noen ser helheten. Så i stedet for å bare fordele oppgaver etter titler kan dere som team bli enige om hvem som er fugl og hvem som er frosk. Selv er jeg en fugl – hva er du?

Kontakt meg for å diskutere hvordan jeg kan hjelpe deg til å få mest mulig ut av design thinking metodikken!

Flere artikler

7 grunner til å IKKE implementere Design Thinking

De fleste er enige om at brukerorientering i produkt- og tjenesteutvikling er bra for business, men få implementerer tilnærmingen i egen organisasjon - til tross for at det gir enorme...

Hvordan definerer man en god problemstilling når det er et hav å ta av?

Denne meta-problemstillingen dukket nettopp opp i et kundemøte. Utfordringer hadde de nemlig nok av, men hvilke skulle de løse først, og hvilke egnet seg egentlig for en design sprint? Kunne...
Cathrine Haare Aldorino og Trine Harnes

Nytt samarbeid kombinerer prosessfasilitering med undervisning!

Har du noen gang deltatt i en Design sprint som ikke ledet til noe? Eller er du bare lei av å stadig foreslå gode idéer til ledelsen, som aldri følger...