Hvordan definerer man en god problemstilling når det er et hav å ta av?

Denne meta-problemstillingen dukket nettopp opp i et kundemøte. Utfordringer hadde de nemlig nok av, men hvilke skulle de løse først, og hvilke egnet seg egentlig for en design sprint? Kunne AI være et sted å begynne? Kan vi utforske AI ved hjelp av design thinking prinsipper?

Situasjonen deres er neppe unik; de må tjene mer penger i et hardt presset marked. Men hvordan kan de vite hvor de skal sette inn tiltak når både kundereisen og organisasjonen er fragmentert, og ingen har verken oversikt eller kontroll på helheten?

Faktum er: Vi drukner i data, men sulter etter innsikt! Vi burde blitt mer data-drevne for lengst, men fortsatt svarer hele 81% av norske selskaper at de bruker generativ AI i ingen eller liten grad (kilde: Metier). Hovedårsaker sies å være mangel på kompetanse til å implementere AI generelt, til å plukke ut og kvalitetssikre datakildene, og til å passe på sikkerhet og personvern.

Mange ledergrupper kan nok kjenne seg igjen i tematikken akkurat nå: Vi vet at det brenner litt her, og at det knirker litt der. Vi vet at vi bør teste ut ny teknologi for å effektivisere arbeidsprosesser, men i én avdeling har vi mangel på folk, og i en annen har vi mangel på retningslinjer og rutiner. Resultatet er at vi løper rundt og maser om økt produktivitet, økt salg og økt inntjening, uten at organisasjonen har forutsetningene som skal til for å levere på det.

Men dere: Hvis ingen i organisasjonen tar seg tid til å grave i barrierene for å ta i bruk ny teknologi får dere heller ikke innsikt i mulighetene! Gjemt bak disse barrierene ligger nemlig problemstillingene som er verdt å løse. Og det er disse problemstillingene design thinking-metodikken avdekker.

Akkurat nå foregår det en produktivitetsrevolusjon der teknologi setter retning for utviklingen. AI og ChatGPT kan effektivisere og forbedre utallige arbeidsoppgaver, og kanskje aller mest innen salg, markedsføring, softwareutvikling, produktutvikling og kundeservice. Hele 70% av Fortune 500-selskapers CEOs forventer mindre behov for arbeidskraft de neste fem årene på grunn av generativ AI (kilde: Metier). Dette kommer til å føre til store konsekvenser for intern kultur, arbeidsflyt, roller og kompetansebehov. Mange fremoverlente ansatte er allerede i gang med å utforske på egenhånd, så ledere bør snarest mulig etablere rutiner og kjøreregler. Å lære seg AI-verktøy som ChatGPT blir viktig kompetanse for alle som berøres av et mulig paradigmeskifte. Ved å utforske i trygge rammer sammen med kolleger kan vi få en felles forståelse av AI, og forhåpentligvis være i stand til å bruke det konstruktivt i årene som kommer.

Hvis du jobber i en virksomhet som lurer på hvordan dere skal kartlegge muligheter, forutsetninger eller konsekvenser for bruk av AI og ChatGPT, så trenger dere noen som ser det store bildet, og som kan fasilitere en prosess der dere finner svarene på «hvor skal vi», «hvordan skal vi komme dit» og «hvorfor vil vi lykkes». Med god prosessdesign og fasilitering kan dere etablere et tverrfaglig AI-team som kan utforske og plukke den komplekse problemstillingen fra hverandre, prioritere og fokusere på mindre håndterbare biter, og lære i praksis ved å teste ut ulike løsninger på lavhengende frukt.

Her er flere eksempler på områder der design thinking kan skape stor verdi i virksomheten:

  1. Digital transformasjon – ved å forstå dagens paradigmeskifte, diagnostisere en virksomhets digitaliseringsevne, og finne muligheter for automatisering og effektivisering (feks definere krav til – og instrukser for – AI-løsninger)
  2. Problemdefinering – ved å forstå rot-årsaker og psykologien bak motivasjon, adferd og brukerbehov, for å kunne utvikle både enkle og mer treffsikre løsninger (feks forstå hva som ikke behøver å digitaliseres)
  3. Kreativitet – ved å forstå effekten av tverrfaglige samskapingsprosesser og visualisering av hypoteser (feks ulike idéutviklingsteknikker og metoder for økt innovasjonsevne)
  4. Prototyping – ved å bygge fysiske og digitale prototyper av produkter, tjenester, prosesser og opplevelser, som raskt kan testes og gi svar på hvilke løsninger som har livets rett (feks i en godt regissert Design Sprint)
  5. Fremtidsnavigasjon – ved å forstå hvilke trender, reguleringer og forutsetninger som skaper trusler og muligheter, og skape inspirerende visjoner for en mer bærekraftig fremtid (feks et veikart mot ny, felles visjon)

 

Nysgjerrig? Kontakt meg for å diskutere hvordan dere kan få mest mulig ut av design thinking-metodikken!

Flere artikler

7 grunner til å IKKE implementere Design Thinking

De fleste er enige om at brukerorientering i produkt- og tjenesteutvikling er bra for business, men få implementerer tilnærmingen i egen organisasjon - til tross for at det gir enorme...
Cathrine Haare Aldorino og Trine Harnes

Nytt samarbeid kombinerer prosessfasilitering med undervisning!

Har du noen gang deltatt i en Design sprint som ikke ledet til noe? Eller er du bare lei av å stadig foreslå gode idéer til ledelsen, som aldri følger...

Hvordan skaper man et dream team?

Det er lettere sagt enn gjort, men alle som jobber med designdrevet metode drømmer om det perfekte teamet. Et dream team skaper magi sammen, de utfordrer, utfyller og støtter hverandre,...