Hvordan jobber jeg?
Det menneskelige aspektet blir stadig viktigere for meg å løse, for altfor ofte ser jeg at gode intensjoner innen problemløsning ødelegges av manglende kompetanse, endringsvilje og samarbeidskultur. Ingen strategi er bedre enn folka som skal levere på den! Men de aller fleste problemer kan løses hvis vi bruker en smart tilnærming.
Design thinking-prosessen består vanligvis av følgende steg:
Forståelse: I første fase setter jeg meg inn i problemet eller utfordringen som du trenger å løse. Det innebærer at jeg utforsker helhetlig og analyserer hva dine brukere av løsningen egentlig har behov for. Dybdeintervjuer og observasjon kan være nyttige verktøy for å kartlegge hva som er underliggende utfordringer og rotårsaker til «grums» i maskineriet.
Definere problemstillingen: Etter å ha fått innsikt fra brukerne, må jeg definere deres behov og problemer. Kanskje er det noe annet enn du trodde? Kanskje problemet ikke er produktet, men markedsføringen av det? Eller kanskje det er interne prosesser som skaper barrierer i kundeopplevelsen? Innovasjon handler ikke bare om å utvikle nye ting, men nye måter å gjøre ting på. Personas, Jobs-to-be-done, brukerscenarier og kundereiser er verktøy jeg kan bruke for å finne de mest kritiske utfordringene.
Idégenerering: Nå som jeg har mer innsikt om hva problemet egentlig handler om kan jeg utvikle hypoteser, vurdere forskjellige muligheter og utvikle idéer, for eksempel gjennom en tverrfaglig idéutviklingsworkshop. Ingen ideer er dumme i denne fasen, men hva er det vi ønsker å oppnå? Jeg definerer noen tydelige vurderingskriterier, slik at vi kan velge idéer som er mest mulig treffsikre.
Prototyping: I denne fasen lager jeg enkle prototyper eller skisser på valgt idé. Visualisering egner seg ypperlig til å sikre felles forståelse av løsningen, hvordan den skal virke og hva den skal føre til. Prototypene bruker jeg til å teste og evaluere ideene i praksis. Prototypen trenger ikke å være en fullstendig versjon av løsningen, men den skal gi oss innsikt for videre utvikling.
Testing: Deretter er det neste steget å teste prototypen, få tilbakemeldinger fra brukerne og lære av det. Involvering av brukerne er helt essensielt for å kunne lage gode produkter og tjenester. Antagelig har vi lært mye underveis i prosessen, og blitt enda mer kjent med både problemstillingen og hva som skal til for å møte brukerbehovene.
Jeg utvikler gjerne et veikart og en implementeringsplan, slik at løsningen kan lanseres gradvis under kontinuerlig videreutvikling. En slik iterativ prosess har vist seg å være en effektiv tilnærming for innovasjon og problemløsning på tvers av mange bransjer og sektorer.
En viktig grunn til at jeg blitt helfrelst på design thinking er fordi grunnprinsippene i metoden (helhetlig, tverrfaglig, visualiserende, involverende og iterativ) ikke bare skaper mer brukerorienterte produkter og tjenester, men også en mer nyskapende samarbeidskultur. Gode designtenkere er nysgjerrige, kreative og samarbeidsorienterte. Og er det noe virksomheter har behov for i dag, så er det evne til problemløsning, omstilling og innovasjon.
