Designdrevne virksomheter har skjønt at innsikt om brukerbehov gir mer attraktive produkter og tjenester – og høyere inntekter. De forstår også at Design Thinking kan brukes på egen organisasjon – for å øke omstillingsevne, og bli mer produktive og effektive i drift, men få virksomheter prioriterer slike interne kartlegginger.
Design Thinking er en tilnærming som vektlegger blant annet empati, samarbeid og eksperimentering for å løse komplekse problemer. Selv om mange virksomheter anerkjenner verdien av metoden i produkt- og tjenesteutvikling, kan det være flere grunner til at de ikke implementerer denne tilnærmingen for å utvikle sin egen organisasjon:
- Manglende kunnskap: Ledere og beslutningstakere kan mangle forståelse for hva Design Thinking faktisk er, og hvordan det kan anvendes i praksis. Uten denne kunnskapen kan de være nølende til å investere tid, penger og ressurser i en slik tilnærming.
Vi mener at verdien av metoden ligger i å anvende det bredt, og i praksis – det holder ikke med høy teoretisk kunnskap hos noen få. Så begynn i det små, og øk kompetansen gradvis.
- Kortsiktig tenkning: Noen virksomheter fokuserer primært på kortsiktige resultater og kvartalsvis inntjening. Implementering av Design Thinking krever ofte en langsiktig investering før de fulle fordelene blir synlige.
Vi mener at startkostnaden kan være liten, og at langsiktige besparelser ikke behøver gå på bekostning av kortsiktige inntekter. Fokusér på lavthengende frukt og la små suksesshistorier bli bevis på at det lønner seg.
- Kulturell motstand: Implementering av Design Thinking kan kreve en endring i bedriftskulturen. I organisasjoner hvor tradisjonelle arbeidsmetoder er dypt forankret, kan det være motstand mot å prøve noe nytt.
Vi mener at metoden er endringsledelse i praksis, og at designdrevet fasilitering og prosessledelse gir økende omstillingsevne og trygghet til å eksperimentere med stadig nye metoder.
- Ressursknapphet: Selv om implementering av Design Thinking kan føre til kostnadsbesparelser i det lange løp, kan en slik satsing kreve mye energi og mobilisering. Noen virksomheter kan føle at de ikke har de nødvendige ressursene for å starte prosessen.
Vi mener at denne metodikken – fasilitert i praksis – utnytter eksisterende ressurser, kapasitet og erfaring på en effektiv måte. Den slår ned siloer, tvinger frem nye samarbeid, engasjement og øker motivasjon blant de ansatte.
- Manglende lederskap: Uten sterk støtte fra toppledelsen kan det være vanskelig å implementere en ny tilnærming som Design Thinking i en hel organisasjon.
Vi mener at problemforståelse og problemløsning er strategisk og forretningskritisk, og at det må behandles som det av ledere, men at det er trygt å delegere ansvar nedover i organisasjonen. Forankring og involvering på rett nivå gjør at man kan stole på prosessen.
- Frykt for feil: Design Thinking oppmuntrer til eksperimentering og aksept av feil som en del av læringsprosessen. Dette kan være skremmende for organisasjoner som er risikoaverse eller som ser på feil som noe negativt.
Vi mener at det å «feile» ikke er et mål i seg selv, men at det er viktig å redusere risiko i alle steg av en utviklingsprosess. Det kan være både trygt og billig med relevante valideringsverktøy som er tilpasset situasjonen.
- Manglende (målbare) resultater: Selv om det er mange suksesshistorier knyttet til Design Thinking, kan det være utfordrende å kvantifisere fordelene direkte, spesielt i de tidlige fasene.
Vi mener at verdien av designprosess og tankesett kan måles og kvantifiseres, men med andre KPIer enn mange ledere er vant til, f.eks. med mål for gjennomføringsevne, engasjement, trivsel og effektivisering.
Selv om det er mange grunner til at virksomheter nøler med å adoptere metoden, er det også mange eksempler på selskaper som har høstet betydelige fordeler ved å omfavne denne tilnærmingen. Les gjerne rapporten til McKinsey, The Business Value of Design, om lønnsomhet i designdrevne selskaper. De fant i sin undersøkelse at bedriftene som var ledende på design vokste tre ganger raskere enn gjennomsnittet i sin bransje. Avkastningen var nær dobbelt så høy.
Her er noen eksempler på områder der design thinking kan skape stor verdi i virksomheten:
- Problemdefinering – ved å forstå rot-årsaker og psykologien bak (interne?) brukerbehov, for å kunne definere krav til mer treffsikre løsninger og muliggjøre flere og mer varierte løsninger (f.eks. forstå hva som ikke behøver å digitaliseres).
- Brukerinnsikt og validering – ved å forstå behovet for empati, research og testing, og kunne se det menneskelige aspektet ved bruk av teknologi (f.eks. universell utforming og andre implikasjoner for brukere og ansatte i digitaliseringsprosjekter).
- Virksomhets- og innovasjonsstrategier – ved å slå ned siloer og øke kapasiteten til organisasjonen som skal operasjonalisere strategiske tiltak, nye produkter og tjenester (f.eks. designe innovasjonskultur og læringsreiser).
- Partnerskap og samarbeid – ved å evaluere organisatoriske styrker og svakheter, kapasitet og kompetanse, og kartlegge mulige samarbeidsaktører i samme økosystem (f.eks. designe trygge og tverrfaglige team).
- Måling – ved å forstå effekten av måling, kunne sette og styre etter nye måleparametere som gir verdi på flere plan, og bruke data som argumentasjon i intern kommunikasjon og historiefortelling (f.eks. definere mer brukerorienterte KPIer).
Kort oppsummert:
Daglig drift og etablerte arbeidsrutiner utfordres av brukerperspektivet i design thinking. Nye brukerbehov og forventninger til digitale produkter og tjenester innebærer endring i både hva vi leverer og hvordan vi leverer det. Og omstilling ER vanskelig! I mange organisasjoner vil det være vanskelig å se helhetsbildet og sette inn riktig tiltak. Det er derfor viktig å tilpasse design thinking til ulike organisasjoners unike behov og situasjon.
Kontakt meg for å diskutere hvordan jeg kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av Design Thinking!
