Nå som «digital» og «bærekraftig» er avgjørende egenskaper for å overleve, og rask omstilling endrer kulturen i hele organisasjonen, er «fremoverlente» egenskaper ikke lenger nok. Dersom du ikke har en tydelig visjon, og en organisasjon som er rigget for du skal gjennom, vil slike endringsprosesser ofte bli en smertefull affære. Komplekse systemer i rask endring krever en type ledelse og navigering som ikke alle er vant til. Tradisjonelle prosjektleder-verktøy kommer ofte til kort i slike landskap, mens egenskaper som helhetstenking, fleksibilitet, mot og empati blir stadig viktigere. Din jobb som leder er ikke bare å sikre at teamet løser problemer som er verdt å løse – som i seg selv er en komplisert øvelse i designtenkning. Du skal også lede utviklingsprosessen – som innebærer en masse undersøkelser, analyser, beslutninger, testing, læring, og ikke minst involvering og historiefortelling. Til slutt skal du sikre at teamet har rette ferdigheter og egenskaper – både her og nå og i fremtiden, for å levere på strategien og skape varig verdi. Kall det gjerne superledelse. Da trenger du konkrete råd om struktur og problemløsing, og kanskje en hånd å holde i når det stormer som verst.
Fra gode intensjoner til faktiske resultater
Å lage attraktive løsninger som tar hensyn til kundens brukerbehov er lurt, det er de fleste enige om, men det gir ingen garantier for vellykket innovasjon. Vi må også skape inntjening gjennom levedyktige konsepter, og være realistiske når det kommer til gjennomførbarhet. Denne balansegangen innebærer som regel en dragkamp mellom interne og eksterne rammebetingelser. Å gå fra isolerte prosjekter med avgrenset ansvar til kontinuerlig tjenesteutvikling på tvers av fysiske og digitale flater gjør det stadig mer krevende å sørge for at teamet går i samme retning – spesielt når mye står på spill og ingen helt vet hva fremtiden bringer. Smidig utvikling og tverrfaglighet blir stadig oftere løftet frem som svaret på denne utfordringen, men i praksis skaper nye arbeidsmetoder også nye utfordringer. Utydelige forventninger, dårlig kommunikasjon, forvirring og skepsis, mangel på forankring, støtte eller rett kompetanse skaper unødig mye motstand og maktkamper.
Her kommer designtenkning inn, som man kan oversette til prosessledelse ved hjelp av designerens verktøykasse. Design thinking er et tankesett, en metode og konkrete teknikker for å kunne designe og utvikle nyskapende produkter, tjenester og forretningsmodeller med brukeren i sentrum. Dette både understøtter og utfordrer forretningsperspektivet, og det er derfor innovasjonsledelse er så vanskelig i praksis.
En viktig grunn til at jeg blitt helfrelst på designtenkning er fordi grunnprinsippene i metoden (helhetlig, tverrfaglig, visualiserende, involverende og iterativ) ikke bare skaper mer brukerorienterte produkter og tjenester, men også en mer nyskapende samarbeidskultur. Og er det noe virksomheter har behov for i dag, så er det evne til problemløsning, omstilling og innovasjon.
Vil du lære mer om Design Thinking?
Ta gjerne kontakt med meg for en prat >
